Vis navigasjon

Europaveien gjennom Røyken – E134

Rv 23 er omklassifisert til E134 og er dermed del av korridoren mellom Østlandet og Vestlandet, og et viktig bindeledd mellom E18 og E6. 

Av: Daglig leder Børge Skårdal, E134 Haukelivegen AS

E134 Haukeligvegen AS er ble etablert i 2001, samme år som Oslofjordtunnelen, og er eid av 4 fylkeskommuner, 34 kommuner og 8 bedrifter og næringsselskap. Formålet med selskapet er å være pådriver for å få mer investeringsmidler til E134 og til tidligere RV23.  Buskerud fylkeskommune og kommunene Kongsberg, Drammen, Lier, Røyken og Hurum er blant eierne. Foreningens styre er på 10 medlemmer. Hilde Thorud fra Røyken Næringsråd er et av styremedlemmene. Else Marie Rødby, varaordfører i Hurum (SP) er varamedlem.

Vi er nå inne første år av gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP 2018-29), men arbeidet med neste NTP (2022-33) er i full gang – også fra vår side i forhold til å posisjonere våre prosjekter. Vårt hovedprosjekt har lenge vært å få bygd ny veg over fjellet som er sikrere mot uvær og stenging og som er mer miljøvennlig gjennom reduksjon av høydemeter (1000 meter) og lengde (11 km). Fjellovergangen har det til felles med Oslofjord-forbindelsen at det er behov for en mer robust løsning som kan gi bedre forutsigbarhet og større trygghet. Neste år blir det ferdigstilt prosjekt på E134 fra Kongsberg og vestover som korter reisetida øst-vest med en halvtime samt at trafikksikkerheten øker.

Det andre store investeringsprosjektet vi prioriterer i kommende NTP, er ny veg E18 i Lier til E6 i Frogn (Vassum). På lang sikt ønsker vi å få motorvegstandard på hele strekningen og vi mener denne kan tilpasses lokale forhold og behov og på den måten sikre skånsom utbygging og kontroll med kostnadene. I sommer har Samferdselsdepartementet bestemt at det skal bygges nytt løp i Oslofjord-tunnelen og for øvrig 4-felt fra Vassum til Verpen. Dette prosjektet skal stå ferdig i 2026. Forhåpentlig kan vi nå avslutte debatten om tunnel eller bru i denne omgang. Vårt fokus nå er strekningen Dagslett-E18 som må stå ferdig samtidig med Oslofjord-kryssingen. Vår oppfatning er at de fleste deler denne målsettingen, også Statens vegvesen som nå er i første fase av planleggingen.

Som de fleste vet, har ulike planprosesser som tar sikte på å løse utfordringene på strekningen pågått i mange år. Spørsmålet er om vi denne gangen klarer å komme helt i mål, etter at første byggetrinn ble stanset på grunn av kostnadssprekk?

Situasjonen er relativt komplisert, spesielt i Lier. I første rekke skyldes det de konkrete og faktiske omstendigheter. Det skjer mye næringsvirksomhet i det aktuelle området – landbruk og mye annet. Vegen må krysse Lierelva og Sørlandsbanen og det skal finnes plass til kryss. I påvente av traséavklaring må mye annen utvikling og aktivitet settes på vent.

Det hadde nå vært ønskelig med helhjerta innsats for et felles mål: Ny veg ferdig i 2026. Da er det ingen tid å miste og det er min vurdering at det som raskest fører til første delmål, en godkjent kommunedelplan, er å basere seg på de retningslinjer som er gitt av Samferdselsdepartementet for planleggingen og støtte Vegvesenet sin gjennomføring. Det betyr at aktuelle alternativer blir vurdert og eventuelt utredet. Når departementet har uttalt at billigste alternativ skal utredes, medfører ikke det at billigste alternativ senere må må velges, hverken av vegvesenet eller kommunene. Det er flere verdier og andre faktorer som skal vurderes i en sammenheng. Siden prosjektet skal delvis bompengefinansieres, vil den lokale betalingsviljen også kunne være en faktor. Uansett må vi bygge en veg som dekker for trafikantenes behov og som best mulig balanserer de lokale ulempene. For noen er de store også i dag.

Selv om Vegvesenet har kommet litt skjevt ut av prosjektet med Dagslett-Linnes, må vi kunne stole på deres vurderinger når de nå skal gjennomføre oppdraget fra Samferdselsdepartementet.

Dette er et stort og viktig prosjekt for regionen og landet og det egner seg dårlig for partimessige markeringer, hverken lokalt eller på Stortinget. Faglige krav til utredninger og planlegging vil normalt være uavhengig av regjeringsfarge. For å sikre framdrift er det derfor ønskelig at kommunene ivaretar sine interesser gjennom aktiv involvering i planarbeidet heller enn prosess-diskusjoner nå.

Til syvende og sist skal prosjektet finansieres. Vi må derfor sikre at vi kommer i posisjon til kommende NTP-rullering.

Print Friendly, PDF & Email
Likte du det du leste? Del det med de du kjenner...<br/>Share on Facebook
Facebook
Share on LinkedIn
Linkedin
Tweet about this on Twitter
Twitter
Share on Google+
Google+
Email this to someone
email